Oppgave 3: Klær skaper folk og vi skaper klær.
Kleshistorie.
Klær er i videste forstand definert som det man bruker for å dekke kroppen. Den praktiske funksjonen til klær er å beskytte mot ytre belastninger, for eksempel kulde og uvær, insekter, kjemikalier og våpen. Valg av klær sender også sterke sosiale signaler om status, yrke eller gruppetilhørighet.
Antropologer og arkeologer mener at den første formen for klær besto av lær, skinn, løv eller blader som ble brukt for å dekke til kroppen som beskyttelse mot vær og vind. Dette er materialer som brytes ned fort. Arkeologer har funnet synåler av ben og elfenben nær Kostenki i Russland, datert til rundt år 30 000 f.Kr.
På grunnlag av studier av naturfolk som lever på en måte som en gjorde i de tidligste tider, kan en anta at de de første plaggene ikke var for å skjule og dekke seg til, men ble brukt like mye som pynt for å framheve for eksempel kjønn.
Noen begreper innen for tekstil.
Mote: Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. Ordet mote brukes særlig om klesmote, men omfatter alle områder der oppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Ordet kommer via dansk, engelsk og tysk fra det franske mode som igjen stammer fra det latinske modus som betyr «måte». Mote handler derfor om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar.
Design: Design er et internasjonalt begrep som både betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgiving og funkson, og selve resultatet av denne prosessen.
Haute couture: Haute couture er den høyeste formen for sømkunst. Betegnelsen haute couture vitner om kunstskikkethet og ekslusivitet, og andvendes i en rekke motehus i Europa. Haute couturen ble grunnlagt av Charles Fredrick Worth i Paris og ble etablert på andre halvdel av 1800-tallet. På 1930-tallet ble mange coututre-hus grunnlagt. Ledende var Christian Diors, med hans særpregede stilelement.
Stil: stil (av latin stilus) er det særpreget som kjennetegner et (kunst)verk, en utøver eller en periode. Begrepet stil har vært brukt i lingvistikken, i arkitektur og formgiving, og i alle kunstarter. Det er blitt mer og mer vanlig å erstatte «stilbegrepet» med et periodebegrep i kunst og arkitektur fordi dette forteller mer om de historiske og kulturelle forholdene som er med på å bestemme kunstverkets utforming.
Stilhistorie: Stilhistorie er den historiske utviklingen av «stilmessige uttrykk» eller «stilarten» som har vært mellom og innenfor de kunsthistoriske– og de arkitektoniske periodene. Stilhistorien er et redskap til å datere kunstverk og bygninger og til å skille mellom kunstnere og regioner. Hver periode har visse stilmessige kjennetegn som skiller den fra andre perioder, men vanligvis skjer det en utvikling i stiluttrykk også innenfor perioden.
Min arbeidsprosess.
Arbeidstittelen til denne oppgaven er «minner».
Det første jeg tenkte når jeg fikk vite at tittelen til denne oppgaven var minner, var første gang jeg traff samboeren min. Da hadde han på en utrolig blå skjorte i glatt stoff. Dette og min inspirasjon fra Michael Jacksons klesstil utgjorde min idè. Jeg ville ta dette blå stoffet og lage en av disse «løse» skjortene som jeg har sett Michael Jackson bruker, samtidig som jeg ville putte inn hans blanding av militære og overdådige. For å få til dette vil jeg bruke sølvtråd til brodering av et emblem, som kan minne om militæret. Teksten til bilde vil være fra den sangen vi hørte på i bilen da vi møttes.
Planlegging.
Hva skal jeg lage?
En løst sittende blå skjorte uten lukking, nærmest en cardigan, med brodering i sølv.
.
.
.
.
.
.
.
..
.
.
Hvordan?
Jeg vil prøve å finne et mønster som passer med min idè. Der etter vil jeg lage en prøveskjorte og tilpasse den og igjen bruke den som mal til den endelige skjorta.
Teksten til skjorta.
«We both found what we were looking for
With my friend to call my own I’ll never be alone
And you my friend will see, you’ve got a friend in me» (Michael Jackson, Ben)
Denne teksten valgte jeg fordi at det var den sangen vi satte på i bilen, første gang vi møttes. Jeg har valgt denne teksten fremfor noen andre fra den gangen, ettersom jeg syns den forteller mye om vårt forhold. For vi er jo bestevenner, selv om vi også er kjærester.
Valg av stoff og mønster.
Da jeg skulle finne stoff og mønster reiste jeg på tekstilbutikken i Larvik. Der spurte jeg meg fram etter et blankt, blått stoff, som var enkelt å sy med for nybegynnere. Der hadde de ikke noen mønstre, men stoff fikk jeg. Og etter å ha snakket med Merete, burde jeg nok ha valgt et annet stoff. Det var veldig glatt.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
For å finne mønsteret endte jeg opp, etter å ha lett på Husfliden først, på biblioteket. Der lånte jeg alle sy bøkene jeg kunne finne. Og i den ene fant jeg mønster for skjorte.
.
.
.
.
..
.
..
Prøveskjorta
For å ikke gjøre noen tabber ville jeg først lage en prøveskjorte. Da fant jeg frem et gammelt, og helt forferdelig, dynetrekk. Og tegnet opp mønsteret på det og klippet ut. Så prøvde jeg å sy det sammen, og det gikk veldig bra.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Orginalskjorta
På orginalskjorta var jeg mer nøye med oppmåling og utklipping. Så satte jeg delene sammen med knappenåler og begynte å sy. Jeg gjorde noen småforandringer på denne sånn at den var litt mer lik min idè. For eks. så skulle ikke jeg ha noen lukkning, så da tok jeg bort de ekstra cm som var tiltenkt dette.
Mønsteret til arm
Syr sammen delene
Broderi av mønsteret
Ferdig sammensydd og klar for stryking
Påsydd broderi
.
.
.
.
.
.
.
..
.
.
Ettersom mønsteret jeg brukte ikke hadde noe krage, fant jeg en skjorte i skapet og brukte kragen somvar på den og tegnet så den skulle passe til min skjorte.
Ferdig! Forrand
Ferdig! Bak
..Jeg føler at jeg har besvart oppgaven etter de kriteriene vi har fått.
- Jeg har tekst til plagget
- Jeg har lært å lese mønster
- Jeg har dekor
- Jeg har lært å forandre på mønster, ved å fjerne stoff fra orginalmodellen, ettersom jeg ikke skulle ha lukking.
Jeg synes at denne perioden har vært meget lærerik. Og skulle ønske jeg hadde hat mer tid på skolen. (var mye borte pga graviditet) Og ettersom jeg hadde gjort mye hjemme uten noen form for veiledning, så hadde jeg gjort mange feil. Men alikevel klart å fått en skjorte ut av det.
Etter samtale med Merete, ble vi enige om at jeg skulle rette opp en del ting før den ble godkjent. Noen av tingene jeg skulle gjøre var å feste kragen riktig og å sy sikksakk der jeg kunne komme til. For det hadde ikke jeg gjort fra før av, noe jeg burde gjort. Jeg burde også ha brukt et annet stoff. For det stoffet jeg brukte var veldig vanskelig å sy med.
Men jeg har lært av feila mine. Neste gang jeg får en slik oppgave så komme er til å kunne lage en mye bedre og finere skjorte. Jeg føler jeg har kommet veldig langt for å sy er noe jeg aldri før har gjort. Fra ungdomsskolen og barneskolen har jeg knapt sittet bak en symaskin og viste kunn hvordan man syr rett frem.
Litteratur liste:
- Bjørnstad m.fl. Design og tekstil. Tell forlag. 2004. side 98-111 og 114-146
- www.julieskarland.com
- www.3rdhand.no
- www.mettemoller.no
- www.pikenebakslottet.no
- www.evalie.no
- http://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6r
- http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6842957
- http://www.fashion-era.com/haute_couture.htm
- http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=31034&epslanguage=NO
- http://www.michaeljackson.no/tag/michael-jackson-kl%C3%A6r/
- http://www.daria.no/skole/?tekst=9546
- http://michaeljacksoncelebrityclothing.com/
Legg igjen en kommentar